Triatlon oppleves av mange som en individuelle idrett. Og selv om det er mulig å være med på både stafett og lagkonkurranser, så har de på sett og vis rett. Men felleskapet mellom triatletene er der likevel.

Noen deltar med klubblogoen på brystet og heier ivrig når andre fra klubben kommer halsende forbi. Andre er stolte representanter for Team Age Group Norway under internasjonale mesterskap og bruser av stolthet når sesongens store mål er trygt i havn.

Triatlonfamilien er like mangfoldig som klubbene. Som regel er de en fargerik bukett, fra de aller yngste mikro-triatletene til de eldre seniorene med patina i luggen. Men gleden av å få til noe de en gang trodde var umulig; det har de til felles.

Det er så lett å spørre triatleter, sier noen. De svarer velvillig på alt, enten det gjelder valg av utstyr, svømmeteknikk i bassenget eller langtur på sykkel, med innlagt kaffe og kake på kafé.

Og vi er helt enige. Det er slik vi er. Og det er slik vi ønsker å være.

For det er mest morsomt sånn.

Mange barn og unge når ikke målet om fysisk aktivitet. Og enda verre er det blant voksne. Hvilken påvirkning dette har på sinnet og kroppen til hver enkelt, og til samfunnet som helhet, kan man lese om mange steder. For eksempel på Folkehelseinstituttet sine hjemmesider.

Hvordan komme seg opp av sofaen? Finn noe som er gøy. Likte du å svømme, sykle og løpe rundt som barn? Kanskje finner du tilbake til gleden igjen. Triatlon er en aktivitet som er variert, så det er vanskelig å gå lei. Treningen kan sesongtilpasses, og det er alltid noe som man kan forbedres uansett hvilket nivå man er på.