Når årets første WTCS går av stabelen i Yokohama er dette en etterlengtet konkurranse for mange. Konkurranser planlagt for tidlig sesong, Abu Dhabi og Bermuda, er utsatt til senhøsten. Senere terminliste gav sesongåpningen til Kina 2.mai, men som det meste annet i disse tider ble det avlyst. Nå gleder utøverne seg til å måle krefter og se effekteten av all treningen de har gjort det siste året. Mens mange kan miste motivasjonen når arrangementer blir avlyst, har det Norske triatlonlandslaget et mer positivt perspektiv; «Det gir oss tid til å bli enda bedre». Sterkere enn noen gang stiller de nå på startstreken, og gledelig nok har vi fått med enda flere deltagere enn de fire som deltok i Yokohama i 2019.

Etter Yokohama er det en rekke konkurranser som står for tur. Dette er planen:

• Yokohama, 15. mai, start 03:15 norsk tid: Kvinner; og 06.06: Herrer 
• Lisboa, 21. mai, 12.30: Miksstafett
• Lisboa 22. mai, 13:40: Herrer
• Lisboa: 23. mai, 14:30: Kvinner
• Arzachena: 29. mai, 10:30: Kvinner og 15:30: Herrer
• Leeds: 10 juni, 14:06: Kvinner og 16.51: Herrer
• Hamburg: 10. juli, 14:00: Kvinner og 16:00: Herrer

Med unntak av den siste av disse konkurransene, er alle kvalifiseringskonkurranser for OL. Yokohama, Leeds og Hamburg er VM-runder (WTCS), resterende er verdenscup. Opp til tre herrer og tre kvinner fra hvert land kan kvalifisere seg til OL gjennom plasseringspoeng. WTCS gir flest poeng. Kvalifiseringsperioden begynte i 2019. De som har flest poeng etter at hele kvalifiseringen er over, vinner utøverplass for sitt land. Det er til slutt landet (for oss: Olympiatoppen) som tar ut utøverne basert på de antall plasser landet har fått gjennom poengsystemet. 

Solveig kjører sitt første WTCS-løp, mens Stine har vært med i et par løp tidligere. De er vant til å kjøre internasjonale konkurranser gjennom World Cup løp, men dette er enda et steg opp. For at vi skal få deltatt i miksstafett i OL er en av dem nødt til å stige på rankinglistene og kvalifisere seg til OL før 3.juli. Det gir de kun tre-fire løp å gjøre dette på. De bør derfor være blant de 25 beste for å få poeng. Dette er veldig tøffe målsetninger, men de er klare for å gi alt. Fra tidligere er guttene og Lotte individuelt kvalifisert, men miksstafett forutsetter at vi kan stille et lag med to av hvert kjønn. Dette er en veldig artig konkurranseform og i Hamburg for ett år siden endte det norske laget med en fjerdeplass.

Landslaget har brukt tiden godt i oppkjøringen mot sesongen og aldri har vi hatt et sterkere samlet lag enn nå. På herresiden vil de muligens kunne dra forteller av å være team, spesielt på sykkel. «The Norwegian Train» har begynt å bli et velkjent fenomen i opphentingen av tetfeltet på sykkel. Av svømmerne er det vel Casper som vil komme først opp av vannet, tett etterfulgt av Kristian. Og så kommer Gustav som en kule etter på sykkel, til de finner hverandre.

Lotte innrømmer at hun gjerne skulle hatt med seg de to andre jentene opp i tetfeltet. De har trent veldig godt sammen i vinter og hun ser helt klart fordelen av å kunne trekke hverandre opp. Hovedtrener Arild Tveiten mener at Lotte nå er inne i en veldig god formstigning. Det har også de to andre hatt, og de har en fordel av å trene med hverandre. Likevel vil det være for mye forlangt å forvente at de yngste skal være med helt i tet. Lotte har selv en forventning om å være blant topp ti, og på en god dag på den beste halvdelen av den listen. Solveig og Stine må kjempe for å komme bland de 25 beste for å få de poengene de trenger for å kunne kvalifisere seg til OL.

De beste utøverne i verden setter store krav til seg selv og det utstyret de bruker. Stine har fått ny sykkel og vi lurer på om hun tror det vil gjøre en forskjell? «Sykkelen er bra. En god sykkel er veldig viktig for å kunne prestere på et elitenivå hvor sekundene teller», forklarer hun, før hun fortsetter «Men, det som teller mest er sykkelformen min, og den er bra».

På grunn av pandemien stilles det ekstremt tøffe krav for å få lov til å delta i Yokohama. Alt er timet og tilrettelagt med japansk presisjon, og utøverne blir nødt til å følge kjøreplanen til punkt og prikke. Alle må ha enkeltrom, de får kun forlate rommet for å dra til planlagte treninger på angitte steder. De har også med egne sykkelruller for at de skal kunne trene inne på rommet. Alle måltider må innsats på eget rom og de blir transportert i buss enten avstanden er kort eller lang. Dette blir nok dette utøverne må forvente seg å leve med når de kommer til Tokyo OL i juli.

Ettersom løpet foregår i Asia må du tidlig opp for å se løpet direkte. Jentene starter kl. 3.15 om natten norsk tid, men guttene starter kl. 6 på morgenkvisten. Det medfører at mange av oss må sette på vekkeklokken for å få med oss løpet direkte på TriatlonLive sine streamingsendinger. Der vil også løpet ligge i opptak slik at du kan se det når våkner, om ringeklokken tilfeldigvis ikke ringer på natten!                                      Men, det er ikke bare vi som må stille klokker og stå opp tidlig. Allerede 14 dager før løpet starter utøverne med å omstille døgnet. De er oppe klokken 3-4 om morgenen og legger seg tilsvarende tidlig om kvelden. Deres første treningsøkt er allerede gjennomført før vi andre rekker å stå opp!

For Kristian, Gustav, Lotte og Casper er traseene kjent fra tidligere deltagelse. De beskriver løypene som flate og lite tekniske, men det er noen 90 graders svinger som må håndteres riktig. Stort sett er det brede fine traseer og det er mulig å holde relativt høy hastighet i svingene. Det er viktig å være påskrudd hele tiden, for det kan plutselig komme et rykk. Får noen et forsprang på 10-15 sekunder så kan det bli tøft å ta det igjen.

Normaldistanse starter med 1500 meter svømming noe som betyr to runder i havnebassenget. Skiftesonen ligger i Yamashita Park og både syklingen og løpingens traseer er rundt parken og inn i byen. I en sløyfe på 4,45 kilometer skal de sykle rundt 9 ganger før de er ferdig med distansen på 40 km og skal på med løpeskoene. En 2,5-km løype som følger deler av sykkeltraseen skal forseres 4 ganger før de passer målstreken. Det er en publikumsvennlig løype og ikke minst vil den gi mye spenning for de som følger løpet på TV.

Kristian tror det kommer til å samle seg noen store grupper. Drømmesenarioet vil være å komme raskt opp i hovedfeltet og kontrollere det. En 10-15 utøverne vil tidlig komme i hovedfeltet og de vil komme til å kjøre hardt. De kan bli veldig vanskelig å ta igjen en 30-40 sekunder hvis en ikke er med fra starten. «Jeg føler at jeg er en komplett triatlet og det er dedikert innsats i alle de tre grenene som gjør at jeg vil hevde meg», forklarer Kristian. «Jeg er typisk ikke bare god i det ene eller det andre, men flink til å prestere jevnt i alle tre øvelsene», fortsetter han. Han er selv godt trent, men har respekt for at mange av konkurrentene også har brukt tiden godt det siste året. 

Kristian gir klart uttrykk for at han vil gjøre det bedre enn tidligere løp i Yokohama! Det betyr i så fall pallen. Fra tidligere har han to tredjeplasser tilbake i 2016 og 2017. Nå vil han helt på toppen. Treningsgrunnlaget har han i boks og selv mener han at han er like sterk i alle tre grenene. Med tre økter om dagen sier det seg selv at man blir en komplett utøver. Men, selv om vi trekker frem Kristian basert på tidligere resultater i Yokohama, har Norge som eneste nasjon tapetsert pallen tidligere. I Bermuda 2018 var det Casper som sto på topp, etterfulgt av Kristian og Gustav på andre- og tredjeplass. Så mye er mulig!

«Det er på tide nå, sånn at vi får vist hva vi er gode for», sier Lotte Miller. Hennes syn på utsettelsen av OL i Tokyo i 2020 var at hun fikk ett ekstra år å trene på. Hun har for noen år tilbake slitt med overtrening i perioder. Så fikk hun en skade i foten i 2019 akkurat da hun hadde brutt gjennom blant de aller beste. Nå har hun fått trent svært godt. Og hun har hatt god formstigning i løpet av vinteren. «Jeg har blitt en mer robust utøver», forteller Lotte. Det at hun har fått bedre kapasitet på svømming og sykkel har også gjort henne til en bedre løper. Når sekundene teller er det viktig å være i føringen og ha kontroll på eget løp. «Det er bedre å ligge foran å ha det vondt, enn å ligge bak å ha det vondt», smiler Lotte og røper at det handler like mye om det psykiske som det fysiske. Planen er å komme i et lite felt tidlig. Et lite felt vil kunne samarbeide godt og sikre at andre ikke kommer opp bakfra. Hvis vi ikke er «på» i starten og kommer i ett større felt, kan vi ende opp som en arbeidshest for de andre utøverne», forteller hun.

Etter noen uker med høydetrening i Sierra Nevada er mye av oppkjøringen i boks. Gustav skulle gjerne hatt litt mer kupertløype da han trives best når det går oppover. Det er nok flere enn han som kjenner på forventningspresset i forkant av konkurransen. «Jeg hater å måtte omstille meg til en ny tidssone», sier Gustav, «og jeg har aldri gjort det bra i Yokohama tidligere». Det høres ut som unnskyldninger, men mest sannsynlig handler det om at han har så høye forventninger til seg selv. «Min forventning er en god gjennomkjøring og en plassering rundt de ti beste», smiler han lurt. Klokken er 18 på kvelden og han er ferdig med dagens tredje og siste treningsøkt. Nå er det kveldsmat og sengen som står for tur.

Både OL-gruppa og WC-gruppa har trent i høyden i Sierra Nevada en lengre periode, før noen dager i lavlandet i Girona, Spania. På treningsleir har laget som regel med seg noen få andre utøvere fra andre land. Faste er halvt norske Gabriel Sandör som konkurrerer for Sverige i WTCS, og Julia Hauser, som konkurrerer for Østerrike. 

Casper og Gustav sammen med Gabriel Sandör i Sierra Nevada.