Akkurat som noen landslagsutøvere, Jørgen Gundersen fra Ullensaker og den svenske landslagsutøveren Gabriel Sandor, har Hannah trukket til Bergen i løpet av sommeren. Hun har flyttet av andre årsaker enn guttene. Hannah prioriterer tøffe studier. Likevel finner hun tid til, og glede ved, triatlontrening.

Hannah var med på sin første treningssamling i 2015. Før har hun vært med på samlinger på Østlandet, men nå som hun har flyttet til Bergen deltok hun på sin første regionsamling der. Her forteller hun om sine opplevelser på helgens treningssamling, om hvorfor hun deltok og om hvorfor triatlon og triatlonmiljøet er viktig for henne.

"Samlingen i Bergen var bra. Opplegget var variert, med en kombinasjon av trening, testing og sosialt. Testene var godt organisert, og trening var lagt opp med tanke på at vi ikke skulle være slitne til testene."

Dro på samlingen fordi det alltid er hyggelig sosialt

Jeg var litt usikker på om jeg skulle melde meg på samlingen, fordi jeg ikke ville prestere dårlig på testene. Dette var særlig med tanke på svømmetesten, fordi jeg har trent lite svømming de siste månedene. Jeg valgte likevel å melde meg på fordi jeg vet at jeg alltid syns det er veldig gøy med samlinger. Det pleier alltid å være veldig hyggelig sosialt, og det var det også denne gangen.

Det sosiale er en viktig del av samlinger. Det er hyggelig å trene sammen med mange andre triatleter. I tillegg er det nyttig og motiverende, fordi man kan dele erfaringer og tanker, og pushe hverandre på øktene. Det sosiale mellom øktene er også ganske viktig. Det at vi kan være sammen utenfor trening og konkurranse, gjør at vi blir bedre kjent og at det blir et godt miljø. Det var også noe av grunnen til at jeg ønsket å dra på denne samlingen i Bergen – det var en fin mulighet til å bli enda bedre kjent med miljøet som er på Vestlandet.

Bruker tester som verktøy for egen utvikling

Selv om jeg er veldig nervøs i forkant av tester, så er det alltid deilig når man er ferdig, og ekstra gøy hvis man klarer å forbedre seg og nå målene sine. Uavhengig om testene går bra eller ikke, så er de nyttige for å se hva man gjør riktig og hva man bør forandre eller forbedre når det kommer til trening.

Kombinerer studier med trening

I august flyttet jeg til Bergen for å studere juss, men jeg prøver likevel å få til å drive med triatlon og trene så mye som mulig ved siden av studiene. Selv om jeg alltid har prioritert skole foran trening, så merker jeg at det å ikke bo hjemme og å studere er mer tidkrevende, og dermed blir det mindre tid til trening. Jeg prøver å planlegge dagene og være strukturert. Jeg har derfor måttet justere ned forventingene mine med tanke på prestasjoner i triatlon også.

Etter at jeg flyttet har jeg også begynt å trene litt annerledes enn det jeg gjorde før. Tidligere trente jeg veldig mye med andre, uansett om det var med klubben, venner, pappa eller broren min. Trening har i større grad blitt noe jeg gjør alene, selv om jeg har trent litt med noen fra triatlonmiljøet i Bergen. Det at jeg trener mer alene gjør at det til tider er tøffere å komme seg ut på treningsøkter.

Når det gjelder selve treningen så har jeg begynt å løpe mer enn det jeg gjorde tidligere. Løpetrening krever lite transport og planlegging, øktene kan være effektive og likevel gode, og jeg syns det er gøy å løpe både alene og med andre.

Funnet treningsmiljø på universitetet

På jussen har de en egen gruppe som har organiserte sykkel- og løpetreninger, så jeg trener mye med denne gruppen. Her får man en blanding av organiserte og gode treningsøkter, og et hyggelig sosialt miljø.

Savner organiserte svømmeøkter, instruksjon og det sosiale i triatlonklubben
Jeg har ikke funnet meg noen klubb å trene med, så all svømmetrening er for det meste alene. Jeg merker at det er vanskeligere å motivere meg for å trene svømming når jeg må sette opp program selv og gjennomføre alle økter alene. Det jeg savner aller mest hjemmefra i forbindelse med triatlon, er de organiserte svømmetreningene med klubben og en trener som satte opp programmer, ga instrukser og rettet på teknikk.

"Jeg føler man får mer ut av organiserte treninger med en trener, og det er hyggeligere sosialt."

Tester på samlingen gav økt motivasjon

Både det at jeg har løpt mer enn før og svømt mye mindre enn før, ga utslag på testene i helgen. Jeg svømte nesten ett minutt dårligere enn i våres, og det var egentlig forventet med tanke på hvor lite jeg har svømt de siste månedene. Jeg syns det var veldig kjipt å bruke såpass mye lenger tid på svømmingen enn veldig mange andre. Samtidig så hadde det vært urimelig å forvente at jeg skulle svømme like fort som de som trener fire ganger så mye svømming som meg. Oppturen på samlingen var å se at (løpe)trening virker, og at det ble ny pers på 5000 m. Begge resultatene på testene ga motivasjon, til tross for både en nedtur og en opptur. Når det gjelder svømmingen ble jeg motivert til å trene mer for å bli bedre til neste gang, og når det gjelder løpingen ble jeg motivert til å fortsette med den treningen jeg har og utvikle meg videre.

Triatlon er gøy og skaper mestringsfølelse, uavhengig av satsing

Jeg holder på med triatlon fremdeles fordi jeg fortsatt syns det er like gøy å trene, å konkurrere og å forbedre meg. Jeg må derfor være flink til å strukturere hverdagen og trene smart, slik at jeg kan fortsette å sette meg mål og utvikle meg.

Jeg synes det er viktig at man kan holde på med triatlon, og være med på samlinger og konkurranser selv om man ikke satser for fullt og er blant de beste. Det er synd at det er flere som ikke "tørr" å bli med på samlinger og konkurranser fordi de føler at de ikke vil prestere godt nok, eller fordi de ikke satser for fullt på triatlon. Det er viktig at man kan være med uavhengig av prestasjonsnivå og ambisjoner.

Ungdomsmiljøet i triatlon er ikke så veldig stort, og derfor er det viktig at de få som driver med triatlon er med på både samlinger og konkurranser, uansett om man er blant de beste og har som mål å bli best i verden, eller om man er på et litt lavere nivå, og studere ved siden av, driver med en annen fritidsaktivitet ved siden av, eller bare ikke har ambisjoner om å bli verdensmester. Å ta vare på de utøverne og det miljøet som er, tror jeg er viktig både for å utvikle klubbene og idretten, men også for å rekruttere inn nye.

Jeg har i hvert fall ikke lyst til å slutte med triatlon selv om jeg har begynt å studere. Jeg må nok innse at jeg aldri kommer til å bli blant verdens beste, men det betyr ikke at jeg ikke kan fortsette å utvikle og forbedre meg, og ha glede av å drive med triatlon.

Visste egentlig ikke hva triatlon var da hun deltok på sin første samling

Da jeg meldte meg på TriCamp i 2015 på Furustrand i Tønsberg visste jeg egentlig ikke hva triatlon var. Jeg hadde drevet mye med idrett og løpt mye, men jeg hadde ikke trent sykling tidligere, og jeg kunne bare svømme bryst. Den siste dagen på denne campen var jeg også med på min første triatlonkonkurranse. Det var et brutalt møte med triatlon, fordi jeg var så dårlig til å svømme. Likevel var det noe ved konkurransen og hele uken på treningssamlingen, som gjorde at jeg hadde lyst til å begynne ordentlig med triatlon.

Etter den første samlingen i Tønsberg, så har jeg trent mer og mer, og triatlon har blitt mer og mer seriøst. Jeg har prøvd å få med meg de samlingene som er, både testsamlinger, tricamper og andre treningssamlinger, og jeg er med på flere konkurranser i løpet av sesongene. I 2015 var jeg 16 år, og i mange idretter ville jeg vært alt for gammel for å starte med noe nytt.

"Det er noe av det jeg syns er fint med triatlon, at man kan drive med det uansett hvilken alder man er i."

Selvfølgelig er det en fordel å starte tidlig hvis man ønsker å bli veldig god, og det har jeg fått merke særlig når det gjelder svømmingen. Selv om jeg har hatt en bratt læringskurve i svømming i de årene jeg har drevet med triatlon, så har jeg fortsatt en ganske lang vei igjen for å komme på samme nivå som mange av de andre. Samtidig som det er kjedelig å føle at jeg henger etter, så prøver jeg å bruke dette som motivasjon til å bli bedre til å svømme.