Vetle Bergsvik Thorn fra Åsane er Europas beste triatlet i juniorklassen
Etter en flott sesong klatret Vetle Bergsvik Thorn helt til toppen i rangeringslisten for juniorer i Europa. Det er det internasjonale triatlonforbundet ITU som forvalter listene, hvor utøvere tildeles poeng basert på plassering og type konkurranse. Kun én triatlet fra Norge har oppnådd det samme som Vetle. Kristian Blummenfelt ble nummer en på den europeiske rankingen for juniorer i 2012. Vi satt oss ned for en prat med det nye stjerneskuddet fra Åsane i Bergen for å høre hvordan han opplevde denne sesongen, og hva han forventer av 2019-sesongen.
– For det meste har jeg kun hatt gode løp denne sesongen.
Det begynte bra i Quarteira i mars med en seier.
– Jeg gikk inn i løpet med mål om seier. Jeg hadde sett på startlisten og visste at det var mulig. Jeg visste også at formen var bra etter vinteren. Det er alltid litt usikkerhet ved den første konkurransen. Du vet ikke helt om hvordan konkurranseformen er, men jeg kjente det med en gang på svømmingen at jeg hadde god kontroll på dette løpet.
Vetle fulgte opp med pallplasseringer på sprint og miksstafetten under NM i Bryne, og i europacup for juniorer i Holten hvor han ble nummer to. Etter Holten reiste Vetle på landslagssamling i Font Romeu, hvor han forberedte seg mot europamesterskapet for juniorer i Tartu. I Font Romeu fikk han trent veldig bra, spesielt på sykling og løp. Han slet med en skade i skulderen som resulterte i at han ikke fikk svømt like mye som han ønsket. Det ble likevel en ny seier i Tartu, og han ble kronet europamester i juniorklassen.
– Jeg kom ned fra høyden i Font Romeu og formen var veldig god. Jeg fikk forberedt meg godt, med gjennomgang av løypen som jeg tenkte at passet meg greit. Jeg var innstilt på at det skulle gå hardt på sykkel. Svømmingen var litt under forventet, på grunn av skaden. Syklingen gikk veldig bra og løpingen gikk bra. Så dette var helt forventet etter hvordan formen var i Font Romeu. Og jeg var veldig fornøyd med å løpe inn til sier der.
Det gikk slag i slag i denne perioden. NM olympisk var helgen etter Tartu. Helgen deretter skulle han delta på sin første internasjonale konkurranse på seniornivå, da han stilte på europacupkonkurransen i Malmø. Konkurransen i Malmø var dermed den tredje på to uker for Vetle.
– Det var stort for meg når jeg vant EM. Så hadde jeg noen mindre bra løp mot slutten av sesongen, som NM olympisk i Kristiansand, og jeg var ikke 100% førnøyd med løpet mitt i Malmø.
Han forklarer at han følte seg utslitt etter NM olympisk i Kristiansand, og slet med å få nok overskudd inn til Malmø uka etter. Dermed ble det tungt på løpingen i europacupløpet. Vetle har tenkt en del på hvorfor det ble så tungt i perioden.
– Svømmingen gikk ikke så bra som jeg hadde håpet på i Kristiansand på grunn av manglende svømmetrening inn mot konkurransen. Derfor åpnet jeg ganske hardt på syklingen. Så fikk jeg betale for det senere på syklingen. På løpingen kjente jeg at magen ikke var bra. Og på tredje runden måte jeg stoppe og kaste opp. Jeg følte meg utmattet og måtte bryte. Etter NM i Kristiansand var jeg ganske sliten ganske lenge, så jeg fikk ikke trent helt etter planen.
Det tok altså tid for Vetle å komme tilbake i toppform. Men skulderplagen slapp heldigvis raskt.
– Etter at jeg kom hjem etter EM har det bare blitt bedre og bedre i skulderen, fordi jeg ikke svømte så mye. Jeg endret også litt på taket og teknikken for at skulderen skulle bli bra.
Avslutningen for sesongen skulle være i Australia, hvor Vetle skulle delta i VM for juniorer på Gullkysten i Queensland i midten av september. Denne konkurransen var sesongens hovedmål, og den Vetle hadde størst ønske om å vinne. I 2017 ble han nummer fem i VM-jr i Rotterdam. Han var godt forberedt, og etter topplasseringen i EM var han en av favorittene.
– Da vi kom til Australia var det vanskelig å sove de første døgnene. Men når vi begynte å trene, var formen ganske bra. På noen av øktene var jeg veldig fornøyd. Da vi dro vi inn til Gold Coast og gjorde siste forberedelsene, var jeg ganske selvsikker.
Vetle startet konkurransen med en god svøm, og jobbet seg opp til tet på syklingen. Det var tett, og konkurransen skulle avgjøres på løpingen. Vetle lå an til en pallplassering, men måtte gi tapt og ble til slutt nummer syv, 50 sekunder bak vinneren.
– På konkurransedagen føltes kroppen slapp og det var dødt helt fra starten av. Det var bare litt uheldig, ikke helt min dag. Jeg har lurt veldig på hvorfor det ble slik. Det var veldig varmt. Det kan ha hatt noe å si.
Året 2018 var Vetles siste som junior. Nå skal han sanke poeng for å få lov til å starte i viktige konkurranser som senior. Han har derfor ikke klart for seg ennå hvilke konkurranser han kan delta i neste år. Men en ting er sikkert, U23-VM i Lausanne vil være et hovedmål.
– Det er vanskelig å si så mye om 2019-sesongen ennå. Vet ikke hvilke konkurranser jeg får lov til å kjøre, så det er om å gjøre å få best mulig ranking så tidlig som mulig sånn at du får kjørt så mye som mulig. Jeg har fått noen seniorpoeng allerede etter seniorløpet i Sverige. EM og VM for juniorer teller også. Målet er å få til flere gode løp og få gode poeng.
Det blir dessuten mer trening med resten av landslaget. Høydeopphold kan være for belastende for unge utøvere, og det er dermed i stor grad forbeholdt seniorutøverne.
– Jeg regner med at jeg får min første tur til høyden i Sierra Nevada. I tillegg skal jeg på landslagsleir på starten av året. Jeg blir nok med på det fleste leirene nå.
I tillegg til treningsleirene med landslaget nyter Vetle godt av at nesten hele laget nå er samlet i Bergen. Jørgen Gundersen flyttet til Bergen nå i høst; det samme gjorde svensken Gabriel Sandor (som er halvt norsk men kjører for Sverige). Fra før består Bergensmiljøet av Kristian Blummenfelt, Gustav Iden og Casper Stornes.
– Det er ganske bra miljø her i Bergen. Det vokser. I tillegg har vi nå Gabriel og Jørgen. Landslaget har ikke vært mye hjemme nå etter Australia, da de raskt reiste til høydeleir i Sierra. Men de kom hjem i går, så jeg møter dem på trening i dag. Det å ha et så stort miljø hjelper veldig på å pushe hverandre og å motivere hverandre. Og det er bra for å se hvor nivået ligger og hva som skal til. Så det er viktig for meg å ha det miljøet.
Gjengen fra landslaget møtes også sosialt, utenom treningen. Når det blir tid til det.
– Det hender vi treffes sosialt også. Vi har en kveld en gang i blant hvor vi spiser sammen eller noe.
Eldst av alle i miljøet er Kristian Blummenfelt. Han er bare fem år eldre enn Vetle, og ett til fire år eldre enn de andre langslagsutøverne. Likevel har han oppnådd veldig mye. Og vist resten at alt er mulig.
– Det å ha Kristian der betyr ganske mye fordi han har banet vei for oss. Han har òg vist hva som skal til og at det er mulig å nå verdenstoppen.
Mange gode utøvere utenfor landslaget kommer også fra, og trener i, Bergen. De andre medlemmene i vinnerlaget i miksstafetten i Bryne er blant de Vetle trener mest med; Stine Dale, Hanna Grieg Sæthre og Didrik Hansen. For Vetle er også de viktige.
– Når de andre har vært på leir i Sierra og jeg har vært hjemme, så betyr det veldig mye for meg at det er folk på trening. Jeg har gått på krykker i 6 uker. Så da er det veldig bra å ha andre som du trener med og som holder motivasjonen oppe. Stine, Hanna, Didrik og Kathinka har vært med på en del av svømmetreningene med Skelt.
«Skelt» er landslagstrener Alexander Skeltved. Det er han som har ansvaret for å følge opp utøverne i Bergen på daglig basis, og som leder alle svømme- og basistreninger.
Siden Australia har Vetle hatt en sesongpause. Da har han benyttet anledningen til å få operert en tå som har irritert i et par sesonger. Etter kort tid begynte han å svømme og trene basis igjen.
– Fra i dag skal jeg begynne å legge trykk på foten igjen. Snart vil jeg kunne begynne å sykle. Og etter hvert også begynne å løpe igjen.
Vi gleder oss over å høre motivasjonen i stemmen til Vetle, og ønsker han masse lykke til i 2019!