Løypedesign

Enten du velger å arrangere supersprint eller langdistanse, så krever triatlon at svømminga, syklinga og løping foregår i nærheten av hverandre. Dessuten må det bindes sammen med en skiftesone. (Noen arrangører velger to skitesoner.) Utover dette er det mange muligheter, enten du vil arrangere i bysentrum, i skogen eller på fjellet.
Alle konkurranser har sine særegenheter. Noen arrangører velger rundbanerace, andre legger opp til at deltakerne kjører fra A til B. Løypene skal være spennende for deltakerne, men også publikumsvennlige. Det viktigste er likevel at de er sikre, slik at ingen skader seg.

God planlegging gjør at du klarer «alt».

Skiftesonen er «navet» i triatlon. Her skal deltakerne plassere syklene sine, og det skal være god nok plass til alle. I tillegg bør underlaget være flatt og forholdsvis hardt.

Det er viktig at skiftesonen er rettferdig for alle. Lag en inngang i den ene siden og en utgang på motsatt side, På den måten må alle deltakerne løpe tilnærmet like langt.
Sørg for at skiftesonen er tydelig avgrenset, gjerne med gjerder (eventuelt sperrebånd). Av hensyn til plassen og sikkerheten anbefaler vi at kun deltakerne kan oppholde seg inne i skiftesonen.

Hver og en deltaker skal ha plass til sykkel, hjelm, sko, våtdrakt etc. Bruk gjerne sykkelstativ, slik at deltakerne kan henge fra seg syklene. Det sparer mye plass. Da kan du beregne 60 – 75 cm i bredden per deltaker.

Merk tydelig hvor utøverne kan hoppe på og av sykkelen. Ved på- og avstigningslinja bør du ha en person på hver side som markerer; aller helst med flagg og fløyte.

Svømming er «typisk» for triatlon, og den foregår både i innsjøer, hav og elver. Mange nybegynnere vegrer seg imidlertid for svømminga. Det er derfor viktig at svømmeløypa oppleves som sikker. Legg gjerne løypa langsmed land, da kan deltakerne lettere ta en pause eller trekke seg underveis.

Velg en løype som er skjermet for mye vind, strøm og bølger, og hvis mulig, et sted hvor det er forholdsvis stabil vanntemperatur. Vær også oppmerksom på at vannet må være rent, slik at ingen blir forgiftet (gjødsel, utslipp etc.)

Svømmestarten kan være stupestart (NB: pass på dybden), vannstart eller strandstart. Noen arrangører har én stor fellesstart, andre har såkalt puljestarter. Uansett må du gjerne ha et forholdsvis langt svømmestrekk i begynnelsen. Da strekker feltet seg i lengen, og det blir mindre «slåssing» rundt første bøye.

Svømmeløypa må være lett for deltakerne å navigere i. Bruk enten naturlige siktepunkter (bru, bryggeanlegg etc.) eller store, godt synlig bøyer i veldig tydelige farger.

Det er fullt mulig at deltakerne svømmer flere runder. Noen arrangører har en såkalt «Australian exit». Det vil si at deltakerne «runder» opp på land underveis.

Det er også mulig å arrangere triatlon med bassengsvømming. Dette er populært på «skuldrene på sesongen», som i april/mai og september/oktober, hvor det ofte er kaldt i vannet. Det vanligste da er at deltakerne kjører jaktstart ut på sykkel etter svømminga.

I tid utgjør syklinga halvparten av konkurransen. Sykkelløypa kan være hard, men også naturskjønn. Uansett er det syklinga som krever mest av deg som arrangør.
Syklinga foregår som regel på offentlige veier, og veien deles derfor ofte med andre trafikanter. I tillegg er det under syklinga at deltakerne har høyest hastighet. Syklinga krever også flest vakter.

I triatlon er det vanlig med non-drafting; at deltakerne må holde en viss avstand (10 meter) til hverandre. Da er det forholdsvis vanlig med temposykler, som har «lang» vei fra bøyle til bremser. Løypene her er gjerne flate, og ikke så teknisk krevende.
Men stadig flere konkurranser åpner for drafting; det vil si at deltakerne får kjøre i felt. Da er det ikke tillatt med tempostyre. Deltakerne har enklere tilgang til bremsene, og det kan derfor lages mer krevende løyper, med både bakker og teknisk krevende svinger.

Triatlon med drafting er spektakulært og publikumsvennlig. Formatet passer inn i byer og kan legges til sentrumsområder og skape store publikumsøyeblikk. Det er også veldig inspirerende for deltakerne å sykle på steder med mye publikum.

Drafting krever imidlertid at konkurransen foregår på stengte veier. Da må veien stenges for allmenn ferdsel. Dette krever tillatelse fra politiet, i tillegg til at løypa sperres fysisk med bruk av vakter, gjerder og merkebånd.
For å gjøre sperringa enklest mulig kan du legge syklinga i en kortere rundløype. Da trenger du ikke sperre av et veldig stort område, og sperringa kan gjøres bedre. Du bør likevel tilstrebe å ikke ha for mange runder, i og med at deltakerne lett mister oversikten.

I valg av løype bør du tenke gjennom behovet for vakter omkring overganger, lysreguleringer og farlige kryss, gjerne i tett samarbeid med politi og vegvesen. Vaktene skal informere og regulere både bilister, gående og andre syklister, slik at de ikke kommer inn i løypa eller at de oppstår unødvendig lange køer.
Tenk også på behovet for varsling i forkant. Konkurransesykling på offentlig vei begrenser mange, ikke bare naboer og husstander. Kommunale etater som hjemmesykepleien, utrykningskjøretøy, (brannvesen, ambulanse, politi), kollektivtrafikk og næringsliv har krav på å bli varslet i tide.

Løpinga oppleves av arrangører som den «enkleste» delen i en triatlon. Du skal likevel være oppmerksom på flere forhold.

Ut på løpinga er deltakerne slitne. Dermed er de mindre oppmerksomme. Løpingen bør derfor ikke ha alt for mange runder. Og det er dessuten viktig at løypa er godt merket, slik at deltakerne ikke løper feil. Samtidig er det viktig at kryss og overganger er sikret godt nok, med tanke på både bilister, syklister og gående.

Foregår konkurransen i fjellet, er det egne utfordringer med vær, vind og evakueringsmuligheter.

I løpeløypa bør det være gode muligheter for at deltakerne kan passere hverandre. Tenk særlig på at oppløpet må være langt og bredt nok til at innspurten blir oversiktlig og sportslig rettferdig.