Tilrettelegging

Synshemmede er ofte avhengig av en ledsager for å kunne gjennomføre aktivitet. Samtidig vil graden av synsnedsettelse avgjøre om hvordan de kan gjennomføre aktiviteten og ofte har utøveren en del erfaring med løsninger som kan fungere

Svømming
I basseng klarer en del B3-utøvere å se midtstripen og dermed også merkepunktet nærmest veggen. Ved svært god belysning i bassenget klarer noen B2-utøvere å se midtstripen, men mange sliter med dette. Her er eksempler på løsninger for B2 og B1:

1. Strikk spent over banetauet i en gitt avstand fra veggen. Dette gjør at strikken glir under brystet til utøveren når de svømmer over og dermed får de informasjon om hvor langt unna veggen de er. 

2. Ledsager på kanten som "tapper" i hodet på utøveren. Dette er en av de beste løsningene, men krever 1 dedikert person på kanten samt en bane nærme 

Sykling
I konkurranser er det tandemsykler som gjelder for synshemmede med en ledsager foran. Dette er ofte kostbart utstyr og må gjerne spesialbestilles. Heldigvis er det mulig å søke støtte til aktivitetshjelpemidler via NAV og andre ordninger for dette. Les mer om det her. 

Med en ledsager og tandemsykkel kan en synshemmet utøver gjennomføre den samme sykkelaktiviteter som funksjonsfriske. Enkelte utøvere i B3 og B2 klarer også å sykle på egen sykkel, dersom ledsager sykler på en sykkel foran med en overdel som skaper kontrast. 

Løping
De fleste B3-utøvere og enkelte B2-utøvere klarer å se den hvite stripen på en løpebane og på den måten klarer de å løpe på egenhand, såfremt de bistås i å komme seg til løpebanen. Utenfor en løpebane klarer B3 å løpe med litt veiledning fra en ledsager på hindringer underveis. Noen i B2 klarer også å løpe dersom ledsager løper foran med en overdel som skaper kontrast. B1 utøvere er ofte 

Blant bevegelseshemmede varierer behovet veldig avhengig av både type og grad av funksjonsnedsettelse. Det viktigste man kan gjøre er å sørge for individuell tilrettelegging og god dialog med den enkelte utøver rundt behov og utfordringer. Utøvere som kan stå klassifiseres i PTS2-5 og utøvere i rullestol klassifiseres i PTWC. 

Svømming
Amputasjoner og dysmeli
Utøvere som har amputasjoner av arm / bein eller dysmeli klarer oftest fint å gjennomføre svømmetrening som normalt og sammen med andre, men hastigheten kan være ganske redusert avhengig av funksjonsnedsettelse. Det er viktig å ha i bakhodet at for eksempel en utøver som mangler en hånd/arm har lavere evne til å skape fart med armene og dermed blir mer avhengig i å bruke beina under svømming. 

Rullestol
Siden disse utøverne mangler funksjon og kontroll over beina er det behov for tilrettelegging ved å for eksempel bruke en skinne som hjelper å samle beina og holde de flytende. Samtidig har disse utøverne en svært stor totalbelastning på armene sine siden dette er måten de kommer seg frem i alt de gjør. Justeringer i treningsplan og økter må ta utgangspunkt i dette. Utøverne kan også ha behov for hjelp til å komme seg inn og ut av bassenget. 

Andre funksjonsnedsettelser
Bevegelseshemmede inkluderer en rekke andre funksjonsnedsettelser som ofte ikke er så synlige, som for eksempel Ataksi. Dette påvirker utøverens evne til muskelaktivering, samspill, koordinasjon osv. Dette tilstanden kan ramme hele eller deler av kroppen. Cerebral Parese (CP) er et annet eksempel som noen ganger kan være veldig synlig, men ikke alltid. 

Sykling
Amputasjoner og dysmeli
Det er store forskjeller i behov på sykkel og alt baserer seg på spesialtilpasninger. EN utøver med beinamputasjon bruker oftest en protese for å sykle. Her må det tilpasses hvordan protesten festet i pedalen. På samme måte må et sykkelstyre tilpasses en som har hånd-/armamputasjon med enten en kopp som stumpen plasseres inn i, eller en protese slik at man når styret. Fellesnevneren er tilpasning på individuelt nivå og mye utprøving av løsninger før man finner det som fungerer. 

Samtidig er dette tilrettelegging på utstyrsnivå og i gjennomføring av en treningsøkt hos en klubb er det ikke alltid disse utøverne trenger videre tilrettelegging. Det kan likevel være lurt å ha i bakhodet at disse utøverne kan ha redusert teknisk håndtering av sykkelen som kan prege hvordan økter struktureres spesielt når det trenes i grupper. 

Rullestol
Utøverne bruker en liggesykkel hvor det er hender og armer som skaper fremdrift. Under trening kan det være vanskelig å sykle flere sammen med en liggesykkel siden synsfelt og håndtering er ganske ulikt. Det er også viktig at liggesykler benytter et godt synlig flagg i trafikken da de ligger veldig nærme bakken og da er vanskelige å se for billister. 

Andre funksjonsnedsettelser
Utøvere som har redusert muskelstyrke og kontroll kan ha utfordringer i teknisk håndtering og type terreng det sykles i. Blir bakkene svært bratte kan det skape utfordringer for enkelte utøvere. Valg av løype er derfor et viktig tilretteleggingstiltak for denne gruppen. 

Løping
Amputasjoner og dysmeli
Utøvere som har beinproteser trenger ofte tilrettelegging i form av et egnet sted. Det kan være utfordrende å løpe i terreng eller områder med mange fortauskanter og lignende. Løpebaner er ypperlig for denne gruppen. De som har armamputasjon eller dysmelig har oftest ingen behov for tilrettelegging når det kommer til løpetrening. 

Rullestol
Utøvere bruker en rullestol beregnet for løping. Her er det viktig med tilrettelegging av løype og sted for treningen, da det er vanskelig å ta seg frem i ulendte eller utilgjengelige områder med fortauskanter, gangfelt osv. Denne rullestolen har ikke like god svingradius som en "hverdags-rullestol" og dermed er en løpebane eller strekninger som er forholdsvis rette og flate gunstige. Merk også at bratte motbakker også er utfordrende for denne gruppen slik at flatest mulig er det beste for gjennomføring av trening. 

Andre funksjonsnedsettelser
I utgangspunktet er det ikke store behov for tilrettelegging av sted, men som i de andre disiplinene er det viktig med riktig totalbelastning og øktplan ut fra den enkeltes funksjonsnedsettelse.