Blant våre utøvere var Isak, som for første gang skulle konkurrere internasjonalt. For han var det stort å være med: «Dette var veldig gøy å være med på da dette er noe jeg har trent til lenge. Det var veldig moro». Han satte også pris på å få trene med utøvere fra andre land «Vi fikk trene med folk fra forskjellige nasjoner og lære mye av hverandre både på trening og i konkurransesammenheng».

Ingvild, som har konkurrert internasjonalt før, var også med på campen. For henne betydde treningssamlingen mye på et personlig nivå «Personlig er det viktig å få være i en treningsgruppe der jeg ikke er for svak, for dårlig eller en byrde. Det er jeg normalt ellers. Det er deilig å slippe trene alene og tilpasse seg hele tiden» og trekker frem fellesskapet i Horizon som noe av det viktigste ved samlingen.

Per Einar syntes det var veldig spennende å være med andre nasjoner. «Jeg setter pris på å snakke med folk og er nysgjerrig på hvordan det er for de i andre land». Per Einar har også familie i Trondheim og føler seg privilegert over å få dra til en sånn plass med gode treningsfasiliteter. Dette var også hans første internasjonale konkurranse «Det er artig å pushe seg og gjøre ting så godt som mulig. Jeg trives godt i konkurranse. Det er første gang jeg konkurrerer på denne måten og med Sondre som ledsager, så det er mye å ta med seg av læring».

For Isak, Ingvild og Per Einar er klassifisering viktig del for å delta i paratriatlon. For at para-konkurranser skal være rettferdig, deles utøverne inn i ulike klasser basert på graden av funksjonsnedsettelse. Klassifiseringen hjelper til med å sikre at konkurransen avgjøres mest mulig av ferdigheter og innsats, og minst mulig av utøvernes fysiske utfordringer. Hver idrett har sitt eget klassifiseringssystem, tilpasset de spesielle kravene til sporten.

Kort, og et forsøk på enkelt forklart, klassifiseres triatlon på denne måten:

Triatlonklassene for paratriatleter betegnes som PT-klasser. De forskjellige klassene er:

• PTVI: For synshemmede utøvere. Denne klassen har tre nivåer (B1-B3) som tilsvarer ulike grader av synshemming. Alle synshemmede utøvere konkurrerer mot hverandre, men med ulike starttider for å jevne ut forskjellene.
• PTWC: For utøvere som bruker rullestol. Her finnes det to underkategorier: H1 (de uten kontroll over magemusklene) og H2 (de som kan kontrollere magemusklene). H1-utøverne starter først for å utjevne fordelen H2-utøvere kan ha.
• PTS2-PTS5: For bevegelseshemmede utøvere som kan stå oppreist. Klassene her deles inn fra PTS2 (mest funksjonsnedsettelse) til PTS5 (minst funksjonsnedsettelse). Utøvere konkurrerer innenfor sin klasse, der alle starter samtidig.

Isak og Ingvild er klassifisert som PTS4 og Per Einar er klassifisert som PTVI (B2) som den første norske synshemmede triatleten.

Etter en intensiv uke med trening, læring og mange nye vennskap, nærmet konkurransedagen seg. Fredag var det klart for race-brief og de siste forberedelsene. Dessverre var ikke været helt med oss – gråvær, regn og vind la en liten demper på stemningen, selv om temperaturen fortsatt var varmere enn hjemme i Norge. Det ble en lang dag for hele gjengen. Tidlig på morgenen satte vi kursen mot Alhandra. Swim-fam ble gjennomført som planlagt, men på grunn av det dårlige været valgte flere nasjoner å hoppe over sykkel- og løpedelen. Alle nasjonene på campen valgte å dra til et nærliggende kjøpesenter for en pause med lunsj og pizza – en fin måte å slå ihjel litt tid før race-briefen klokken 16.00. I det lille klasserommet som race-breifen ble holdt var spenningsnivået høyt.

Etterpå var det mange varme og småstressede utøvere som endelig fikk hentet startnummeret sitt. Deretter bar det tilbake til Rio Maior for en god middag og de siste forberedelsene før konkurranse.

Tidlig lørdag var det avreise til Alhandra. Været bedret seg etter hvert som det nærmet seg start og sola tittet frem. Offisielt ble det målt 21 grader i vannet og 18 i lufta.

Ingvild tok Norge sin første internasjonale para-medalje. Gleden var stor – spesielt fordi hun kunne være et forbilde for den nyklassifiserte tyrkiske utøveren som fikk 2. plass «Følelsen av å være et forbilde for noen var oppriktig gøy». Per-Einar, sammen med ledsager Sondre, lå an til sine første verdenscuppoeng, men etter en litt uheldig spurt mot mål for å passere USA, ble han dessverre diskvalifisert.

Isak var nervøs for svøm før start, men etter han gjennomførte svømmingen, syklet en solid etappe og løp jevnt kom han i mål med stor mestringsfølelse.

Med mestring, ny kunnskap og medalje i bagasjen hjem fra Portugal ser gjengen nå frem til kommende utfordringer og konkurranser i paratriatlon.